Noe du ikke finner svar på?
Tusen takk! Vi svarer så fort vi kan.
Hoppsann. Her skjedde det en feil.
Filtrer eller søk
Thank you! Your submission has been received!
Oops! Something went wrong while submitting the form.

Hvilke språk kan vi levere anbudsdokumenter på?

Anbudet kan leveres på norsk og engelsk.

Hvilket ambisjonsnivå har dere om forholdet mellom å detektere så mye som mulig og unngå falske alamerer?

I utgangspunktet er ambisjonsnivået vårt at alle skred som treffer vei skal detekteres og at vi ikke aksepterer falske alarmer. Bakgrunnen for det er at vi tenker informasjonen skal brukes til å stenge strekningen og kanskje automatisk initiere en søke- og redningsaksjon.

Vil dette prosjektet føre fram til en direkte anskaffelse av ferdig produkt?

Ja, det vil ligge en opsjon for direkte anskaffelse

Hvordan er overføringsmulighetene for dette systemet til andre typer skred?

Vårt utgangspunkt er deteksjon av snøskred. Det som er spesielt med snøskred er at de som oftest har kjente skredløp. I tillegg er naboskred en større utfordring når det gjelder snøskred sammenlignet med andre typer skred. Men, selvfølgelig, vi ser ikke bort fra at dette systemet også kan overføres til andre typer skred, men det er ikke vårt hovedfokus.

Har dere tenkt på C-ITS (samvirkende ITS) som en del av kravspesifikasjonen?

Vi kjenner til det arbeidet som foregår innenfor C-ITS og samvirkende systemer, og det er i aller høyeste grad relevant for vår løsning, men det vil ikke være et krav da vi anser at det arbeidet foreløpig ikke er kommet langt nok til at vi kan implementere det direkte til vårt behov.

Er det et krav om at leverandørene som skal delta i konkurransen er prekvalifisert for å delta i offentlige anskaffelser?

Ja

I hvilken grad er nødetatene en del av prosjektet?

Politiet er en partner i dette arbeidet. Vi tenker per i dag at varslingen skal gå direkte til Vegtrafikksentralen (VTS), men på sikt håper vi at varslingen kan gå direkte til nødetatene.

Hvorfor er ikke skredvarslingsanlegget i Holmbukta godt nok?

Skredvarslingsanlegget i Holmbuktura løser et annet problem enn hva vi etterspør nå. Anlegget i Holmbuktura varsler når skred utløses i fjellsiden og stenger veien før skredet treffer. Det fungerer bra til det formålet, men gir lite presise opplysninger om skredet faktisk har truffet veien, og et slikt anlegg er heller ikke formålstjenlig på alle skredpunktene vi har. Løsningen vi etterspør nå skal ha fokus på snøskred som faktisk har truffet veien og om det er kjøretøy inne i skredområdet. Det kan godt fungere som et supplement til varslingsanleggene vi har.

Kan dere fortelle litt eller dele informasjon om teknologien i varslingssystemet i Holmbuktura? Kan det kombineres med en ny løsning?

Holmbuktura er en doppler-radar som oppdager skred i fjellsiden når det løsner og varsler ca 60 sekunder før det eventuelt treffer vegen. Ulempen med et slikt system er at de fleste skred som løsner treffer ikke veien men man må likevel stenge i tilfelle dette skulle skje. I tillegg er nøyaktigheten begrenset og det er vanskelig å avgjøre om skredet truffet vegen eller stoppet i grøften. Da må entreprenør sendes ut for manuell kontroll før man kan åpne. Teknologien kan kombineres til fordel for et mere helhetlig system, men pga. relativt høye kostnader vil det være utfordrende å implementere på alle våre ca. 200 snøskredpunkter med naboskredproblematikk.

Hva slags kostnader ligger i budsjettet på 175 millioner NOK/år til skredsikringsmidler - inkluderer det f.eks. rydding etter skred?

Den årlige summen som budsjetteres til skredsikring inkluderer ikke kostnader til f.eks. opprydding etter skred, dette går av andre budsjett. Skredsikringsmidlene inkluderer investering, drift og vedlikehold av skredsikringstiltak. Det være seg f.eks. radarvarslingsanlegg, forebyggende skredkontroll etc. Den løsningen vi etterspør vil naturlig være en del av disse tiltakene.

Vil det ikke være kostnadseffektivt å sette opp videokamera for manuell verifikasjon av skred i veibanen etter skredvarsel?

Ja, blant annet i Holmbuktura har vi satt opp videokamera for å manuelt verifisere om skredet har truffet veibanen. Men det er utfordringer rundt f.eks. dårlige lysforhold, store avstand mellom skredområdet og hvor vi kan plassere kamera etc. Noe som gjør at det ikke fungerer godt nok.

Inkluderer dette prosjektet å beskytte de biler / mannskaper som drar inn i skredet for å søke etter savnede?

Vi har fokus på detektere skred som har truffet veien og om det er kjøretøy involvert i skredet. Dette for å redusere unødvendig ressursbruk og at søke-/redningsmannskaper utsetter seg for unødvendig risiko ved å måtte gå inn i et område hvor det ikke er kjøretøy/trafikanter involvert.

Vil veibommer som skal stenge veien ved skred ha behov for strøm?

Automatiske veibommer må nødvendigvis ha tilgang til strøm for å kunne brukes, men bommene med tilhørende infrastruktur vil ikke være en del av denne løsningen eller dette prosjektet.

Hvordan påvirkes presisjonen av trafikkregistreringer med induktive sløyfer av snø-/isdekke?

Statens vegvesen har ikke testet eksplisitt på det, men utfra erfaringer så er det ingenting som tilsier at vanlig snø-/isdekke skal ha noe innvirknings på presisjonen på kjøretøyregistreringer.

Hvor er det naturlig at trafikkregistreringspunktet skal være?

Vi har ikke noen klare krav til det, utover at trafikkdeteksjonen bør være slik at vi med mest mulig nøyaktighet/presisjon skal kunne vite om det er kjøretøy inne i skredområdet eller ikke.

Kan trafikkdeteksjonen monteres i sammenheng med eventuell bom inn og ut av skredområdet?

Vi har ikke noen klare krav til det, utover at trafikkdeteksjonen bør være slik at vi med mest mulig nøyaktighet/presisjon skal kunne vite om det er kjøretøy inne i skredområdet eller ikke.

Hva er typisk lengde på et skredområde?

Det varierer veldig. Det kan være alt fra et enkelt skredløp på noen meters bredde til flere kilometer med flere tilstøtende skredløp.

Hva er tenkt som testområde?

Vi har ikke bestemt oss for endelig testområde per nå, men jobber litt utfra å bruke Holmbuktura (Fv 7900, S3D1, m 10000-11000, https://vegkart.atlas.vegvesen.no/#kartlag:geodata/@684677,7716198,15/vegsystemreferanse:684875.253:7716211.771 eller https://www.google.com/maps/@69.4928923,19.7169091,14.25z). Bakgrunnen for det er blant annet at det er forholdsvis nært Tromsø (ca 1 times kjøretid fra flyplassen), det er et skredutsatt område med årlige snøskred og vi har allerede en del infrastruktur i området som kanskje kan brukes også i dette prosjektet.

Er informasjon direkte til trafikanter en del av prosjektet?

Det vil ikke være en direkte del av behovsbeskrivelsen vår. I første omgang vil målet være at systemet skal varsle direkte til Vegtrafikksentralen (VTS) som igjen gjennomfører nødvendige tiltak, som f.eks. stenger vei med bom, slår på rødblink, varsler nødetater og driftsentreprenør etc. På sikt kan vi se for oss med mer direkte informasjon til trafikantene, først med friteksttavler, men etter hvert kan I2V-løsninger også være veldig interessant.

Hva er tidsplanen?

Vi jobber nå med et løp hvor vi har som mål å inngå kontrakt med leverandør i oktober 2021 og at vi har et system klar til testing vinteren 2022-23 og endelig produkt klart høsten 2023.

Kan et konsortium bestå av både norske og internasjonale partnere?

Ja, det kan det. Ingen begrensning. Men man må merke seg at det kan ligge en del krav til dokumentasjon som er tilpasset norske tilbydere.

Vil det stilles det krav til FOU-kompetanse?

Ja, men antageligvis vil det være forholdsvis lave krav. Kompetansen kan være knyttet opp mot personer som jobber hos tilbyder eller knyttet opp til erfaring som den aktuelle bedriften har.

Hvor høy er egeninnsatsen?

Innovasjonspartnerskap er en anskaffelse som skal bekostes av TFFK i sin helhet. Her skal man prise seg slik det er nødvendig (i forhold til risiko) for å bli med på et slik løp.

Er det betaling i fasene 1-3/underveis i utviklingsløpet?

Der er det litt forskjellige måter å gjøre det på. Opptil hva man legger i kontrakten. Prosjektet har foreløpig ikke bestemt hvordan dette skal gjøres.

Hva er ca tidsforløp på de ulike fasene?

Vi jobber nå med et løp hvor vi har som mål å inngå kontrakt med leverandør i oktober 2021 og at vi har et system klar til testing vinteren 2022-23 og endelig produkt klart høsten 2023.

Vil det være naturlig å estimere en forventet "markedspris" i utlysningen?

Dette er et emne som vi jobber med, nøyaktig hvordan vi skal løse det må vi komme tilbake til. Denne løsningen vil konkurrere mot andre skredsikringstiltak, vi må derfor gjøre avveininger i forhold til kost/nytte når vi skal velge riktig tiltak.

Hvor stor del av løsningen må være innovativ?

Vil være forskjellig. Ikke spesifikt andelskrav.

I presentasjonen på dialogkonferansen viser dere til at dere ønsker deteksjon av snøskred +/- 5 meter fra veibanen. Har dere noe konkret krav/ønske på max bredde av raset som treffer veien?

Når vi snakker om «+/- 5 meter» så er det mest for å presisere at vi ønsker deteksjon av snøskred som faktisk har truffet veien, og ikke skred som stopper mange meter før veibanen. Vi ønsker deteksjon av snøskred som faktisk sperrer veien. Dersom skredet er så lite at det ikke er noe problem for et kjøretøy å kjøre igjennom massene så skal det ikke varsles om det.

Hvordan forholder dere dere til eventuelle forretningshemmeligheter som blir delt med dere under dialogaktivitetene?

I henhold til offentlighetsloven §13 og forvaltningsloven §13 er vi blant annet pliktig til å nekte innsyn i tekniske innretninger og fremgangsmåter som det vil være konkurransemessig betydning å hemmeligholde. Dette vil vi selvfølgelig forholde oss til i samarbeid med de respektive tilbyderne/samarbeidspartnerne. Eventuelle innspill som vi får med oss gjennom dialogaktivitetene vil vi selvfølgelig ta med oss videre for å få en god konkurranse og en kontrakt som skaper rom for innovasjon.

Har dere noe form for deteksjon i dag?

Vi har et eksisterende radarvarslingsanlegg for snøskred på fv. 7900 i Holmbuktura, i tillegg vet vi at det eksisterer andre løsninger for å detektere snøskred som utløses, blant annet geofoner og infralyd. Det vi ønsker løst løses ikke i god nok grad av eksisterende teknologi, da de i liten grad er nøyaktige nok til å si om skredet faktisk sperrer veien.

I tillegg har vi eksisterende løsninger for å detektere kjøretøy på trafikkregistreringspunktene våre, både ved bruk av induktive sløyfer og radarutstyr.

Har dere mer konkrete krav til presisjon/ant. målepunkter?

Vi har foreløpig få konkrete krav. Vi har et behov for å med best mulig nøyaktighet/høyest mulig kvalitet kunne vite at et snøskred sperrer veien og om det er kjøretøy inne i området.

Hvor robust skal hver enkelt installasjon være?

Løsningen vi etterspør må være av en kvalitet som kan brukes i nordnorsk vinterklima, samt være en løsning som ikke krever høy frekvens av vedlikehold.

Hvor mange områder har dere som dere ønsker dekning på?

På fylkesveiene i Troms og Finnmark har vi rundt 2-300 snøskredpunkt. Vi ønsker en løsning som kan implementeres på flest mulig av disse.

Har dere tilgang til strøm på alle punktene?

Vi kan ikke gå ut fra at det er tilgang til lavspent inne i alle skredområdene. Mange av skredpunktene er i «grisgrendte» området med til dels dårlig utbygd infrastruktur. Vi ønsker primært en løsning som ikke er avhengig av 220V inne i skredområdet, men dersom det er behov for en «basestasjon» med lavspent utenfor skredområdet kan det være aktuelt.

Matchmaking-prosessen - blir det en åpen prosess der de som finner hverandre finner hverandre?

Ja, det vil kjøres en åpen prosess. Vi vil ikke «parre» leverandører – det vil være opp til hver enkeltbedrift å finne aktuelle samarbeidspartnere. Vi tilrettelegger bare for at ulike leverandører kan bli kjent med hverandre.

Ønsker dere å anskaffe rådgivningskompetanse innenfor teknologi/vurdering av løsningsforslag?

I denne fasen er det ikke først og fremst det vi er ute etter. Om det blir behov for det underveis i prosessen, kan vi foreløpig ikke svare på.

Er behovet å kunne se at et skred har gått over veien og så vite om det er biler som er tatt av skredet?

I utgangspunktet etterspør vi ikke nødvendigvis en løsning som visuelt kan bekrefte snøskred på vei og om det er kjøretøy inne i skredområdet. Nøyaktig hva som blir den beste løsningen vet vi ikke på dette tidspunktet.

Hvor store veistrekninger snakker vi om for hvert enkelt anlegg?

Det varierer veldig, alt fra enkelt skredpunkt på noen titalls meter til flere kilometer langeskredområder med flere skredløp.

Er det et eksisterende system dere har som dette skal integreres mot?

Tanken er at løsningen først og fremst skal integreres opp mot Vegtrafikksentralen (VTS Nord) og deres tekniske plattform.

Hva er kravet til reaksjonstid?

Vi vil ikke ha noe klare krav til reaksjonstid, men som en del av kvalitetskriteriet vil vi vurdere hvor raskt systemet kan detektere, analysere og varsle. Og premiere løsninger som mest mulig tilnærmet sanntid.

Hva finnes i dag for skreddeteksjon?

Vi har et eksisterende radarvarslingsanlegg for snøskred på fv. 7900 i Holmbuktura, i tillegg vet vi at det eksisterer andre løsninger for å detektere snøskred som utløses, blant annet geofoner og infralyd. Det vi ønsker løst løses ikke i god nok grad av eksisterende teknologi, da de i liten grad er nøyaktige nok til å si om skredet faktisk sperrer veien.

Strøm – Er det akseptabelt å måtte inn å bytte batteri en gang i året?

Det vil være en del av en helhetsvurdering. Vi etterspør nok en løsning som ikke krever høy frekvens av vedlikehold.

Hvor lang er skredsesongen i Nord-Norge?

Det varierer selvfølgelig veldig fra år til år, men sånn generelt er det mulighet for snøskred i perioden15. oktober til 1. juli.

Regner med at hver gang det har gått et skred må entreprenøren ut. Det blir ikke stående for seg selv dette systemet?

Dersom et snøskred sperrer veien må selvfølgelig driftsentreprenøren ut for å rydde bort snø-massene. Det er ikke gitt at han i de tilfellene nødvendigvis vil drive vedlikehold på det systemet vi etterspør.

Hvordan/ hvor ofte vil utbetalingene foregå?

Som en del av innovasjonspartnerskapsavtalene vil det også være en utbetalingsplan som vi blir enige om med valgt samarbeidspartner(e). Generelt vil denne følge faseinndelingene og delleveransene.

Hva er «smerteterskelen for en «lavkostløsning»?

Vi har i dag et skredsikringsbudsjett på NOK 175 mill./år. Vi ønsker mest mulig sikring og risikoreduksjon for denne summen. Den løsningen vi etterspør i dette prosjektet må da vinne fram i en kost/nytte-analyse sammenlignet med andre tiltak.

Hva gir nytteverdien på løsningen? Trafikkmengde, er det næringstransport, er det omkjøringsveier etc.

Stor trafikkmengde og høy skredfrekvens vil selvfølgelig gjøre nytteverdien høyere. Samtidig er mange av de mer skredutsatte veistrekningene forholdsvis lavtrafikkerte og med variert skredfrekvens, slik at nytteverdien for en slik løsning på et punkt alene kan være relativt lav. Dersom vi har en løsning som kan implementeres på et stort antall punkt vil den samlede nytteverdien være høy.

Kan det være løsninger som kan være flyttbare?

I utgangspunktet etterspør vi ikke en løsning som skal være flyttbar. Dersom det tilbys en løsning som er flyttbar, og det ikke går på bekostning av andre, viktigere, elementer, som f.eks. kvalitet og pris, så kan selvfølgelig en mobil løsning være positivt.

Er snømengde som blir liggende på veien er viktig?

Vi ønsker først og fremst å vite om snøskredet sperrer veien. Nøyaktig mengde er sånn sett ikke viktig, men hvorvidt snøskredet blokkerer veien.

Hvordan er mobildekningen i de ulike skredområdene?

I utgangspunktet antar vi at det er mobildekning i de fleste områder. Det kan være enkelte «sorte hull», men med mobildekning i nærområdet.

Er det spesielle ting utenlandske selskap som har tenkt å operere i Norge må være spesielt oppmerksomme på?

Dette er en offentlig anskaffelse over EØS-terskelverdi og er således åpent for bedrifter fra EU-/EØS-området. Vi vil ikke stille noen spesielle krav utover de standardkravene som stilles for utenlandske foretak.

Er det tenkt brukt smidig utvikling og hvilke ressurser og roller vil TFFK tilføre i prosjektet?

Innovasjonspartnerskap er en prosedyre med stor grad av faseinndeling og delleveranser til hver fase, noe som vel dermed er en form for smidig utvikling. Vi har en prosjektorganisasjon med blant annet noe kompetanse innenfor skred, teknologi, innovasjon, IKT, jus og anskaffelser. I tillegg har vi jo drifts-, vedlikeholds- og utbyggingsavdelinger i organisasjonen som kan bistå inn i prosjektet ved behov.

Hvor mange partnerskapsavtaler vil dere inngå?

Svaret avhenger av utviklingskostnadene og kapasitet. Vi har ca 9 millioner kroner til utvikling.Dersom vi ser at vi har kapasitet og økonomi til å inngå flere partnerskap så vil vi vurdere det. Hvis vi inngår flere partnerskapsavtaler så er det med intensjon å fullføre alle. Dersom det pågår flere parallelle partnerskap, så vil ikke disse konkurrere mot hverandre i utviklingsløpet.

Hvor mange leverandører ser dere for dere skal utvikle prototyper (fase 2 -3)?

Dersom vi inngår flere partnerskap så er det med intensjon om å fullføre alle. Det vil derfor ikke være noe form for utfasing underveis.

Hvordan vil innovasjonsmidlene fordeles på de ulike fasene?

Utbetalingsplan vil bli utarbeidet i samarbeid med valgt(e) leverandør(er).

Ser dere for dere at innovasjonsmidlene også skal dekke kostnader til industrialisering av prototype eller har dere tanker om hvordan det kan finansieres?

Innovasjonsmidlene, ca 9 millioner, skal gå til hele utviklingsløpet (fase 1-3), inkludert pilotering/testing, slik at vi til slutt sitter igjen med et ferdig produkt, som vi kan kjøpe inn i henhold til opsjonen. Innovasjonsmidlene skal altså ikke gå til innløsning av opsjon/anskaffelse. Fase 4(anskaffelse) skal altså ikke finansieres av innovasjonsmidlene, men må tas fra TFFKs eget budsjett.

Vil kontrakt (opsjon) kunne reforhandles før evt. fase 4, det kan være potensielt mange nye momenter som bør vurderes på nytt etter denne fasen?

Dersom opsjonsprisen/pris på sluttprodukt ikke er en del av tildelingskriteriene kan det være mulig å reforhandle denne før fase 4. Det har vi sett blitt gjort i en del innovasjonspartnerskapsprosjekter. Vier enige i at det underveis i utviklingsløpet kan være nye momenter som gjør at prisen kan måtte reforhandles.

Hva er tenkt tidsplan for de ulike fasene og når gjennomføres utbetalinger i fasen?

Vi ser for oss at vi inngår avtale med leverandør høsten 2021 (oktober). Detaljplan for fasene lager vi sammen med samarbeidspartneren/leverandør. Men overordnet så ønsker vi å ha en pilot/prototypeklar for live uttesting før vinteren 2022-23. Vi må sammen lage/bli enig om et godt testopplegg både for delleveransene underveis, men også for live-testing. Vi ser for oss en utbetalingsplan i forhold til milepæler/faser. Hvor første utbetaling vil være ved kontraktsinngåelse, og deretter etter oppnåelse av fase 1-3. Hvordan fordelingen blir vet jeg ikke per i dag. Det er kanskje noe dere må prise inn i selve tilbudet, da dere har bedre forutsetninger enn oss for å si noe om hva de ulike fasene vil koste.

Hva tenker dere å avsette (ift. dagens budsjetterte kostnader) til anskaffelser av ny teknologi/tjenester?

Vi har et årlig budsjett til skredsikringstiltak på ca 170 mill. Denne løsningen vil ligge inne som en del av disse midlene. Og dermed konkurrere mot skredsikringstunneler, radarvarslingsanlegg, aktiv skredkontroll etc.

Effekten av de eksisterende tiltakene er store. Kostnadene er også forholdsvis store. De er først og fremst aktuelle på strekninger som er høytrafikkerte og/eller særlig utsatt for skred. Som offentlig myndighet skal vi forsøke å få mest mulig igjen for budsjettene våre hvert år. Det gjelder også for skredsikringsbudsjettet.

Med innovasjonspartnerskapet ønsker vi å finansiere utviklingen av et produkt som er attraktivt for oss å kjøpe i fremtiden, innenfor de rammene som skredsikringsbudsjettet vårt setter for oss. Hvis det skal være aktuelt å gjøre, så må produktet som utvikles ha et forhold mellom kostnad og kvalitet som gjør at det kan konkurrere med de eksisterende risikoforebyggende tiltakene innenfor budsjettet vårt.

Det kan også være aktuelt å bruke en slik løsning som vi etterspør her i kombinasjon med eksisterende systemer for skredvarsling, slik at disse blir forbedret.

Hva er ønsket tempo i "utrulling" av ny teknologi til skredpunktene?

Det avhenger av mange faktorer, blant annet pris på sluttprodukt og politiske vedtak. Det vil være naturlig å starte utrulling på de skredpunktene som er mest utsatt for naboskred eller har andre momenter som gjør at dette produktet passer godt inn her, for så å jobbe oss nedover på lista.

På www.vegkart.no er det mulig å hente ut interessante data, kan blant annet legge på filter i forhold til naboskredfaktor

(https://vegkart.atlas.vegvesen.no/#kartlag:geodata/@863352,7704006,5/hva:~(~(id~824))/hvor:~(fylke~(~54)~vegsystemreferanse~(~'F)))

Hvis du ser for deg lokal lagring av energi. Hvor viktig er det at systemet er oppe 100% av tida?

«Oppetid» på løsningen vil være et vurderingselement i forhold til kvalitetskriteriet.

Hvilke løsninger har dere vurdert?

Vi har sett på eksisterende skredvarslingssystemer (radar, geofoner og infralyd) og sett at disse ikke gir det vi etterspør. Utover det har ikke funnet andre løsninger vi har vurdert.

Er dere åpne for konstruksjoner i rasområdet?

Vi vil gjøre en helhetsvurdering av de tilbudene som kommer inn, og velge den beste samarbeidspartneren basert blant annet på forholdet kvalitet opp mot pris/kostnad. Et mulig kvalitetskriterium kan være f.eks. være robusthet hvor leverandøren skal beskrive løsningenstekniske stabilitet og hvordan de sikrer at løsningen fungerer over tid i et krevende vegmiljø med skiftende værforhold og muligheter for snøskred.

I testfasen er det greit å bruke intern dataflyt med tilgang til alle involverte?

Testfasen og den praktiske gjennomføringen er noe vi må finne ut sammen med valgt/valgte leverandører, men i utgangspunktet, slik vi ser det nå, er det ingenting i veien for en slik løsning.

Skal varsling av rasfare være med i systemet?

Slik vi ser på det i dag vil ikke dette være en del av behovsbeskrivelsen.

Hvor viktig anser dere meteorologiske data som snøtetthet o.l for å være?

Det vil avhenge av løsningen som blir utviklet.

Er det tenkt å bruke prognoser og modeller?

Det vil avhenge av løsningen som blir utviklet.

Finnes det et område der man kontrollert kan utløse et skred?

Vi har muligheter for å fjernutløse snøskred med blant annet helikopter og «Daisy Bell», men dette krever uansett at det er forhold for snøskred.

Kan dere hjelp oss å komme i kontakt med noen som kan løse de delene av behovet som vi ikke kan?

Vi vil forsøke å legge til rette for at ulike leverandører kan finne hverandre, blant annet med en matchmaking-event hvor de ulike leverandørene kan presentere seg for hverandre.

Har dere et test-sted?

Vi har 2-300 snøskredpunkt å velge mellom. Nøyaktig hvilket område som blir valgt til testområde har vi ikke bestemt oss for ennå, det er mulig at det er noe vi bør finne ut av i samarbeid med valgt partner. Per i dag tenker vi på Holmbuktura som et mulig testområde (https://vegkart.atlas.vegvesen.no/#kartlag:geodata/@684169,7715904,13/vegsystemreferanse:684854.404:7716284.807).

Er Holmbuktura et område der dere utløser skred?

Daisy Bell-aksjoner kan vi utføre på de fleste av skredpunktene vi har, også Holmbuktura.

Er det slik at flere følge-virksomheter kan utløse opsjon?

Vi har ikke flere følge-virksomheter inne i prosjektet.

Hvordan er det systemet dere etterspør annerledes fra det dere har i Holmbuktura i dag?

Eksisterende radarvarslingsanlegg i Holmbuktura har fokus på å detektere snøskred i det det utløses i fjellsiden og stenge veien. Det klarer, i de fleste tilfellene, ikke med god nok presisjon å si om skredet sperrer veien eller ikke, slik at vi må sende ut driftspersonell for å verifisere.

Skredpunktene – er dere sikker på at dere vet om alle skredpunktene? Kan det hende at det finnes noen dere ikke vet om?

Det gjøres registreringer av (så godt som) alle skred som treffer vei, basert på dette og at snøskred stort sett følger kjente skredløp har vi forholdsvis god oversikt over skredpunkt i tilknytning til vei. Se blant annet https://vegkart.atlas.vegvesen.no/#kartlag:geodata/@896675,7736165,5/hva:~(~(id~445))/hvor:~(fylke~(~54)~vegsystemreferanse~(~'F))

Hvor sikre må man være på at det ikke er folk i skredet for man ikke setter i gang et søk?

Dette er en vurdering Politiet gjør med bakgrunn i tilgjengelig informasjon. Jo bedre data/informasjon Politiet har jo bedre beslutningsgrunnlag har de. I den sammenheng er kanskje«kjent kvalitet» vel så viktig som presisjon.

Angående nabo-skred - Hva om det går et skred som er så lite at det ikke er behov for å stenge veien? Men så går det et nytt skred i samme område. Er det å regne som et naboskred?

Definisjonen på «naboskred» er ikke så viktig i denne sammenhengen. Hvis skredet er så lite at kjøretøy kan passere utsettes de ikke for forlenget eksponeringstid og høyere risiko, og det er dermed ikke så relevant.

Holder det at man teller biler inn og ut av et område?

Det kan være en løsning. Det vil være en del av helhetsvurderingen av løsningen.

Ofte må det lages spesialløsninger på ulike områder. Ser dere for dere en universell, eller flere ulike løsninger?

Ideelt sett universell, men vi ser jo at det er mulig at det ikke lar seg gjøre. Da vil vi ta i bruk valgt løsning på de skredområdene den passer for.

Har dere hatt kontakt med andre fylkeskommuner, Statens Vegvesen, internasjonalt etc?

Vi har i den innledende fasen av prosjektet hatt kontakt med andre fylkeskommuner, Statens vegvesen, kommuner og en del internasjonale miljøer. Tilbakemeldingene fra denne kontakten er at dette er en løsning som ikke eksisterer på markedet per i dag, men at det er noe de ser behov for.

Innovasjonspartnerskap kan resulterer i en direkteanskaffelse. Vår erfaring med offentlige etater er at de legger all risiko på leverandørene. Lav kostnad og høy risiko er ikke noe vi i privat næringsliv kan drive med. Hva tenker dere rundt dette?

Hvordan opsjonsavtalen utformes må vi komme tilbake til, men vi har ikke noe ønske om å lempe all risiko over på vår samarbeidspartner.

Veldig lite fokus på varsling på når det blir bevegelse i snømassene oppi fjellsiden? Er ikke det en del av dette, eller hva tenker dere?

I utgangspunktet ikke - vi har løsninger som detekterer skred oppi fjellsiden - men vi har ingenting som sier ifra om skredet faktisk har truffet veien, i hvert fall ikke med god nok presisjon. Så det er i utgangspunktet det vi ønsker å løse her. Så det med å varsle når skredet utløses er ikke et moment som skal løses i dette prosjektet.

Hva tenkes rundt strekning for testinstallasjon/pilot?

Vi jobber fremdeles ut ifra å bruke Holmbuktura i Ullsfjord utenfor Tromsø som testområde. Vi har ikke landet det enda, men det er det vi jobber ut fra per nå. Det er et område hvor skredutfordringener stor. Det går gjennomsnittlig 4 skred på vei per år.

Når vi setter opp dette systemet - hvordan tenker dere at vi skal teste det? Hvor skal vi dumpe snø på veien for å teste det?

Vi er ikke garantert at det går skred på vei når vi skal teste det. Vi har også mulighet for å utløse snøskred med Daisy Bell, men da må det være en viss skredfare for at det skal fungere. Så nøyaktig hvordan dette skal gjøres, det er vi ikke helt sikre på. Også mulig at vi må diskutere dette med den eller de valgte samarbeidspartnerne hvordan vi skal teste det?

Det er kommet en ny tunnel gjennom Nordnes - kan du bruke den gamle veien som går rundt til å dumpe snø på for å teste?

Godt forslag - vi tar det med oss. Jeg har ikke noe svar på det per nå, men det er en god tanke.

Det kan jo tenkes at det kommer gode løsninger fra flere av de som melder seg interessert og som har en god teknologi. Men dere har vel sagt at det bare er aktuelt å gå videre med ett forslag, stemmer det?

Vi har ikke kategorisk sagt at vi skal gå videre med bare ett. Vi tenker litt på det. Hvis vi inngår flere partnerskap så er det med intensjon om å fullføre alle. Samtidig har vi begrenset med midler. Vi har10 millioner hvorav 9 millioner skal gå til utvikling. Økonomi vil dermed være en viktig faktor for hvor mange partnerskap vi kan inngå, samt hva vi som organisasjon har kapasitet til å gjennomføre. Innovasjonspartnerskap krever en del fra oss også, og vi er en relativt liten organisasjon

Er det mulig for dere å koble sammen ulike forslag, noen er gode på en ting, andre er gode på andre ting?

Litt usikker på hva vi har lov til å gjøre der. I utgangspunktet skal vi vel inngå partnerskap med leverandører som har egne samarbeidspartnere som har en ferdig idé, så tro ikke vi (TFFK) kan mikse og matche mellom ulike løsninger. Igjen, dette er litt anskaffelsesfaglig og juridisk, som jeg ikke helt har svaret på. Men vi skriver ned og prøver å gi et klarere svar i etterkant.

Hva er tidslinjen for prosjektet?

Tentativ tidslinje:

  • Frist for å stille spørsmål til kvalifiseringsprosessen - 15/4-21
  • Frist for å levere forespørsel om å bli kvalifisert - Kl 12.00 29/4
  • Meddelelse om resultat av kvalifiseringen - Dato 14/5
  • Frist for begjæring om midlertidig forføyning - 15 dager regnet fra dagen etter meddelelse om avvisning av leverandør eller meddelelse om at leverandøren ikke er valgt ut til å gi tilbud, jf.anskaffelsesforskriften §20-7 andre ledd.
  • Eventuell tilbudskonferanse - Dato 10/6
  • Referat fra tilbudskonferansen - Dato 16/6
  • Frist for å stille spørsmål til tilbudsprosessen - Dato og klokkeslett
  • Frist for å levere tilbud (+45 dager etter meddelelse) - 29/6 11.59
  • Tilbudsåpning - 29/6 12.00
  • Evaluering/Forhandling - Uke 31-37
  • Meddelelse om valg av leverandør - Dato 20/9
  • Utløp av karensperiode +10 - Dato og klokkeslett 11/10
  • Kontraktsinngåelse - Dato 12/10

Har dere en nærmere beskrivelse av Holmbuktura?

Som sagt har vi ikke 100% landet at det faktisk blir Holmbuktura som skal være testområde, så det er forbehold rundt det. Men vi vil likevel gi en beskrivelse av området.

Geografisk plassering:

https://vegkart.atlas.vegvesen.no/#kartlag:geodata/@684169,7715904,13/vegsystemreferanse:0:0og https://www.google.com/maps/@69.489783,19.7288351,14.75z

Vi har i dag et skredvarslingsanlegg med radar i området. Dersom vi bruker området som testområde så vil ikke dette anlegget med tilhørende infrastruktur bli brukt som en del av piloten, men kan bli brukt av oss for å verifisere skred etc.

Skredområdet består av to hovedskredløp som har en utstrekning langs veg på ca. 250m og 550m.Mellom skredløpene er det en sikker sone på ca. 250m som ikke berøres av skred. Dvs den totale strekningen inkl. sikker sone er ca. 1km. Skredfrekvensen er ca. to skred på veg per år i gjennomsnitt.

Det er nesten utelukkende flakskred som utgjør en fare for skred på veg i Holmbuktura, og det er ikke kjent at løssnøskred (våte og tørre) eller sørpeskred treffer vegen. Det er imidlertid vanlig at omslag til mildvær kan utløse flakskred der skredmassene som treffer vegen er våte.

  • Det nordlige skredløpet Kjeldvågen kan typisk gå hele vinteren (nov-mai), og på forholdsvis små snømengder. Kjeldvågen er i de fleste tilfeller ikke utsatt for naboskred ettersom det normalt sett bare er et løsneområde som påvirker vegen. Det har imidlertid skjedd at skred har løsnet lenger ned i skredløpet og som truffet vegen. Det kan i slike tilfeller utgjøre en risiko for overliggende snømasser. I tillegg bygger skredfaren seg fort opp på nytt da det er renner som samler snø fra ulike vindretninger, særlig vind fra nord og sør (krysslading). Deter kun ren vestlig vind som ikke antas å samle snø.
  • Det sørlige skredløpet Storura går typisk senere på vinteren (feb-mai) når det er mye snø og ofte vedvarende svake lag i snødekket og med stor generell skredfare. Skredløpet består av 3ulike skredløp som henger sammen, se figur 1. Risikoen for naboskred er liten for hvert løp, men skred i tilstøtende løp må vurderes. Storura samler snø stort sett fra alle vindretninger unntatt ren vestlig vind.

Kan valgt leverandør/samarbeidspartner få tilgang til varsling fra skredvarslingsanlegget og eventuelle videobilder for å verifisere sine data?

Ja, man kan få en sms-varsling når skredene utløses. Videobilder og verifisering må sannsynligvis skje i samarbeid med TFFK. Egen tilgang må undersøkes men har ikke er svar på dette nå.

Hvordan skal vi egentlig klare å teste i test-fasen? Vi har jo ingen garantier for at vi faktisk får skred på vei. Kan man eventuelt se for seg å teste det på andre måter. Kan man «illudere» snøskred på et vis?

Det er veldig sjeldent det ikke er noen skred på veg i Holmbuktura i det hele tatt i løpet av en vitner, men kan selvfølgelig ikke utelukkes helt. Vi har også mulighet å kunstig utløse skred med helikopter men dette kan også være utfordrende om forholdene er stabile. Hvordan vi best skal teste løsningen er noe vi må komme fram til i samarbeid med valgt leverandør/samarbeidspartner.

Hvilket ambisjonsnivå har dere om forholdet mellom å detektere så mye som mulig og unngå falske alamerer?

I utgangspunktet er ambisjonsnivået vårt at alle skred som treffer vei skal detekteres og at vi ikke aksepterer falske alarmer. Bakgrunnen for det er at vi tenker informasjonen skal brukes til å stenge strekningen og kanskje automatisk initiere en søke- og redningsaksjon.

Vil dette prosjektet føre fram til en direkte anskaffelse av ferdig produkt?

Ja, det vil ligge en opsjon for direkte anskaffelse

Hvordan er overføringsmulighetene for dette systemet til andre typer skred?

Vårt utgangspunkt er deteksjon av snøskred. Det som er spesielt med snøskred er at de som oftest har kjente skredløp. I tillegg er naboskred en større utfordring når det gjelder snøskred sammenlignet med andre typer skred. Men, selvfølgelig, vi ser ikke bort fra at dette systemet også kan overføres til andre typer skred, men det er ikke vårt hovedfokus.

Har dere tenkt på C-ITS (samvirkende ITS) som en del av kravspesifikasjonen?

Vi kjenner til det arbeidet som foregår innenfor C-ITS og samvirkende systemer, og det er i aller høyeste grad relevant for vår løsning, men det vil ikke være et krav da vi anser at det arbeidet foreløpig ikke er kommet langt nok til at vi kan implementere det direkte til vårt behov.

Er det et krav om at leverandørene som skal delta i konkurransen er prekvalifisert for å delta i offentlige anskaffelser?

Ja

I hvilken grad er nødetatene en del av prosjektet?

Politiet er en partner i dette arbeidet. Vi tenker per i dag at varslingen skal gå direkte til Vegtrafikksentralen (VTS), men på sikt håper vi at varslingen kan gå direkte til nødetatene.

Hvorfor er ikke skredvarslingsanlegget i Holmbukta godt nok?

Skredvarslingsanlegget i Holmbuktura løser et annet problem enn hva vi etterspør nå. Anlegget i Holmbuktura varsler når skred utløses i fjellsiden og stenger veien før skredet treffer. Det fungerer bra til det formålet, men gir lite presise opplysninger om skredet faktisk har truffet veien, og et slikt anlegg er heller ikke formålstjenlig på alle skredpunktene vi har. Løsningen vi etterspør nå skal ha fokus på snøskred som faktisk har truffet veien og om det er kjøretøy inne i skredområdet. Det kan godt fungere som et supplement til varslingsanleggene vi har. 

Kan dere fortelle litt eller dele informasjon om teknologien i varslingssystemet i Holmbuktura? Kan det kombineres med en ny løsning?

Holmbuktura er en doppler-radar som oppdager skred i fjellsiden når det løsner og varsler ca 60 sekunder før det eventuelt treffer vegen. Ulempen med et slikt system er at de fleste skred som løsner treffer ikke veien men man må likevel stenge i tilfelle dette skulle skje. I tillegg er nøyaktigheten begrenset og det er vanskelig å avgjøre om skredet truffet vegen eller stoppet i grøften. Da må entreprenør sendes ut for manuell kontroll før man kan åpne. Teknologien kan kombineres til fordel for et mere helhetlig system, men pga. relativt høye kostnader vil det være utfordrende å implementere på alle våre ca. 200 snøskredpunkter med naboskredproblematikk.

Hva slags kostnader ligger i budsjettet på 175 millioner NOK/år til skredsikringsmidler - inkluderer det f.eks. rydding etter skred?

Den årlige summen som budsjetteres til skredsikring inkluderer ikke kostnader til f.eks. opprydding etter skred, dette går av andre budsjett. Skredsikringsmidlene inkluderer investering, drift og vedlikehold av skredsikringstiltak. Det være seg f.eks. radarvarslingsanlegg, forebyggende skredkontroll etc. Den løsningen vi etterspør vil naturlig være en del av disse tiltakene. 

Vil det ikke være kostnadseffektivt å sette opp videokamera for manuell verifikasjon av skred i veibanen etter skredvarsel?

Ja, blant annet i Holmbuktura har vi satt opp videokamera for å manuelt verifisere om skredet har truffet veibanen. Men det er utfordringer rundt f.eks. dårlige lysforhold, store avstand mellom skredområdet og hvor vi kan plassere kamera etc. Noe som gjør at det ikke fungerer godt nok. 

Inkluderer dette prosjektet å beskytte de biler / mannskaper som drar inn i skredet for å søke etter savnede?

Vi har fokus på detektere skred som har truffet veien og om det er kjøretøy involvert i skredet. Dette for å redusere unødvendig ressursbruk og at søke-/redningsmannskaper utsetter seg for unødvendig risiko ved å måtte gå inn i et område hvor det ikke er kjøretøy/trafikanter involvert. 

Vil veibommer som skal stenge veien ved skred ha behov for strøm?

Automatiske veibommer må nødvendigvis ha tilgang til strøm for å kunne brukes, men bommene med tilhørende infrastruktur vil ikke være en del av denne løsningen eller dette prosjektet.

Hvordan påvirkes presisjonen av trafikkregistreringer med induktive sløyfer av snø-/isdekke?

Statens vegvesen har ikke testet eksplisitt på det, men utfra erfaringer så er det ingenting som tilsier at vanlig snø-/isdekke skal ha noe innvirknings på presisjonen på kjøretøyregistreringer.

Vil dere ha krav om bruk av OPC-UA til denne løsningen?

Nei, det ville ikke bli stilt krav om OPC-UA eller lignende.

Hvor er det naturlig at trafikkregistreringspunktet skal være?

Vi har ikke noen klare krav til det, utover at trafikkdeteksjonen bør være slik at vi med mest mulig nøyaktighet/presisjon skal kunne vite om det er kjøretøy inne i skredområdet eller ikke. 

Kan trafikkdeteksjonen monteres i sammenheng med eventuell bom inn og ut av skredområdet?

Vi har ikke noen klare krav til det, utover at trafikkdeteksjonen bør være slik at vi med mest mulig nøyaktighet/presisjon skal kunne vite om det er kjøretøy inne i skredområdet eller ikke.

Hva er typisk lengde på et skredområde? 

Det varierer veldig. Det kan være alt fra et enkelt skredløp på noen meters bredde til flere kilometer med flere tilstøtende skredløp. 

Hva er tenkt som testområde?

Vi har ikke bestemt oss for endelig testområde per nå, men jobber litt utfra å bruke Holmbuktura (Fv 7900, S3D1, m 10000-11000, https://vegkart.atlas.vegvesen.no/#kartlag:geodata/@684677,7716198,15/vegsystemreferanse:684875.253:7716211.771 eller https://www.google.com/maps/@69.4928923,19.7169091,14.25z). Bakgrunnen for det er blant annet at det er forholdsvis nært Tromsø (ca 1 times kjøretid fra flyplassen), det er et skredutsatt område med årlige snøskred og vi har allerede en del infrastruktur i området som kanskje kan brukes også i dette prosjektet.

Er informasjon direkte til trafikanter en del av prosjektet? 

Det vil ikke være en direkte del av behovsbeskrivelsen vår. I første omgang vil målet være at systemet skal varsle direkte til Vegtrafikksentralen (VTS) som igjen gjennomfører nødvendige tiltak, som f.eks. stenger vei med bom, slår på rødblink, varsler nødetater og driftsentreprenør etc. På sikt kan vi se for oss med mer direkte informasjon til trafikantene, først med friteksttavler, men etter hvert kan I2V-løsninger også være veldig interessant.  

Hva er tidsplanen?

Vi jobber nå med et løp hvor vi har som mål å inngå kontrakt med leverandør i oktober 2021 og at vi har et system klar til testing vinteren 2022-23 og endelig produkt klart høsten 2023. 

Kan et konsortium bestå av både norske og internasjonale partnere?

Ja, det kan det. Ingen begrensning. Men man må merke seg at det kan ligge en del krav til dokumentasjon som er tilpasset norske tilbydere. 

Vil det stilles det krav til FOU-kompetanse?

Ja, men antageligvis vil det være forholdsvis lave krav. Kompetansen kan være knyttet opp mot personer som jobber hos tilbyder eller knyttet opp til erfaring som den aktuelle bedriften har. 

Hvor høy er egeninnsatsen?

Innovasjonspartnerskap er en anskaffelse som skal bekostes av TFFK i sin helhet. Her skal man prise seg slik det er nødvendig (i forhold til risiko) for å bli med på et slik løp.

Er det betaling i fasene 1-3/underveis i utviklingsløpet?

Der er det litt forskjellige måter å gjøre det på. Opptil hva man legger i kontrakten. Prosjektet har foreløpig ikke bestemt hvordan dette skal gjøres. 

Hva er ca tidsforløp på de ulike fasene?

Vi jobber nå med et løp hvor vi har som mål å inngå kontrakt med leverandør i oktober 2021 og at vi har et system klar til testing vinteren 2022-23 og endelig produkt klart høsten 2023. 

Vil det være naturlig å estimere en forventet "markedspris" i utlysningen?

Dette er et emne som vi jobber med, nøyaktig hvordan vi skal løse det må vi komme tilbake til. Denne løsningen vil konkurrere mot andre skredsikringstiltak, vi må derfor gjøre avveininger i forhold til kost/nytte når vi skal velge riktig tiltak. 

Hvor stor del av løsningen må være innovativ?

Vil være forskjellig. Ikke spesifikt andelskrav.

I presentasjonen på dialogkonferansen viser dere til at dere ønsker deteksjon av snøskred +/- 5 meter fra veibanen. Har dere noe konkret krav/ønske på max bredde av raset som treffer veien?

Når vi snakker om «+/- 5 meter» så er det mest for å presisere at vi ønsker deteksjon av snøskred som faktisk har truffet veien, og ikke skred som stopper mange meter før veibanen. Vi ønsker deteksjon av snøskred som faktisk sperrer veien. Dersom skredet er så lite at det ikke er noe problem for et kjøretøy å kjøre igjennom massene så skal det ikke varsles om det. 

Hvordan forholder dere dere til eventuelle forretningshemmeligheter som blir delt med dere under dialogaktivitetene?

I henhold til offentlighetsloven §13 og forvaltningsloven §13 er vi blant annet pliktig til å nekte innsyn i tekniske innretninger og fremgangsmåter som det vil være konkurransemessig betydning å hemmeligholde. Dette vil vi selvfølgelig forholde oss til i samarbeid med de respektive tilbyderne/samarbeidspartnerne. Eventuelle innspill som vi får med oss gjennom dialogaktivitetene vil vi selvfølgelig ta med oss videre for å få en god konkurranse og en kontrakt som skaper rom for innovasjon.